Når man står på bussholdeplassen og ser på at noen spiser sjokolade, for så å bare slippe papiret rett ned istedenfor å legge det i søppelkassen en halv meter unna, da blir man litt oppgitt. Når man så sier til vedkommende sjokoladespiser at man tror de mistet noe, og at søppelbøtten er under en armlengde unna, og vedkommende blir sint og kjefter fordi man ikke skal bry seg, da føler man seg dum. Men, når vedkommende sjokoladespiser også blir tilsnakket av en annen person, og papiret blir flyttet over i søppelbøtten, da føler man at man har vunnet en liten seier…

På den andre side tror jeg ikke sjokoladespiseren kommer til å kaste papir i søppelbøtta neste gang heller, særlig ikke siden han måtte “overtales” av to voksne mennesker før han ryddet etter seg. Og jeg tror ikke han er alene, for det er utrolig mye søppel som bare flyter i gater, langs veier, og stier. I sjøen. I skogen og på fjellet. På stranda om sommeren, og i skiløypa om vinteren. Folk kaster fra seg søppelet sitt der de er når de “produserer” det.

Jeg spurte en kompis hvorfor han ikke puttet sjokoladepapiret i lomma, og han svarte “Æsj, det er jo søppel!” men han ble svar skyldig da jeg spurte hvor forskjellen lå når man tenkte på papiret rett før og rett etter han hadde spist sjokoladen (som han forøvrig hadde oppbevart i lomma!). Sjokoladepapir blir ikke ekkelt søppel bare fordi det ikke er noen sjokolade i det.

Hva kan vi gjøre? Jeg tror at om alle blir litt flinkere til å ta med seg søppel til en søppelbøtte istedenfor å kaste det rett ned der man står, så kan det se penere ut i gater og torg, i skogen, på fjellet og ved sjøen.

En plastpose du kjøper i dag kan bli liggende i over 300 år, uten å brytes ned. I år blir det produsert mere enn 500 milliarder plastposer. Det er så mange poser at over en million poser er i bruk hvert eneste minutt. Tenk hvilket berg dette blir i løpet av kun kort tid.

Neste gang du skal til butikken bør du kanskje heller ta med deg en ryggsekk, eller en tøypose?

Vi vil se store omveltninger i tiden fremover. Vi ser dem kanskje allerede. Jorderosjon, monsterstormer, polarisen smelter, dyrearter dør ut, og så videre.

Politikerne våre forsøker på sin måte å finne en måte å rette opp problemene, men det er ting vi kan gjøre uten å vente på at de avtaler en ny Kyotoavtale, en Københavnavtale, eller en hvor-det-nå-er-avtale.

Denne bloggen har som mål å vise deg hva du kan gjøre.